Her har det vært stille lenge gitt!
Kan vel ikke skylde på andre enn meg sjøl for det..
Litt har imidlertid skjedd siden siste oppdatering. Har nå laget tilsammen 36 hjulbuer som er sendt til utlandet, og markedet er fortsatt ikke mettet..
I august fikk vognparken en forøkelse, måtte ha egen bil til Barfrosttreffet og da en 56 willys varebil med sekser dukket opp ble sparegrisen knust.
Bilen viste seg å være ganske bra mekanisk men karosseriet trenger en kjærlig hånd og endel nytt stål.
Kun tre dager etter hjemkomsten ble den startet men gikk ikke særlig pent. En kompresjonstest avslørte null trykk i treersylinderen og en åpen innsugsventil var synderen. Fikk etter litt knoting løsnet denne og plutselig var jeg ute på prøvekjøring. Var ikke helt fornøyd med ytelsen på 226'n og konstaterte at det satt en bitteliten opelforgasser på den.
Takk til Rune som donerte en original toportgasser ( sannsynligvis gasseren som i sin tid satt i den andre delivery'n jeg har)
Med toporteren gikk bilen litt bedre men hadde fortsatt noen hostekuler. På vei til HMK treff på Trandum hostet den skikkelig og døde helt.
Jeg døde litt inni meg så gode gamle Doffen forbarmet seg over bilen.
En sprukket eksosventil ble konstatert, og etter litt mer feilsøking fant vi ut at kamkjeden sto en tann feil. Kjeden var så slakk at den hadde hoppet over en tann.
På dette tidspunkt var Barfrosttreffet nært forestående så deleleveranse fra USA var utelukket. Takket være hjelpsomme og greie entusiaster i miljøet ble ventil og en brukt kamkjede med drev fremskaffet.
Vi sleit litt med tenninga også, det viste seg at oljepumpa satt feil på kammen, så vi ikke traff på tenninga. Litt løsningsorientert tilpasning ble gjort og motoren startet.
Nå gikk den mye bedre men fortsatt ikke helt bra.
Dr Doffen gjorde dypdykk i gasseren uten å finne noen tydelig feil, men fant ut at den gikk for magert på mellomregisteret. Vi justerte og justerte uten hell, og til slutt tok vi ut dysenålene. Nå gikk den litt for fett men var ihvertfall kjørbar uten fare for å brenne opp innvendig.
Hele runden på Barfrosttreffet ble gjennomført uten dysenåler, litt svarte plugger og hosting på full gass var å leve med.
Pådro meg forøvrig nok noen "venner" da morgenreveljen lørdag morgen ble gjort med bilens sirene....