Nå om dagen er det veldig pes rundt lyktebøyler/godkjenning/TÜV-papirer og annen dokumentasjon osv. Ja - det benyttes mye "rart" av paragrafer og tolkninger av dette rundt omkring. Men en artig historie fra sørlandet kan vel få enkelte til å dra på smilebåndet, og bare konstantere at "etaten" er en parodi på seg selv.
Jeg fikk en telefon på jobben fra et firma i Mandal som trengte dokumentasjon på en lyktebøyle vi hadde solgt. Jada, du kan bare gå inn på vår hjemmeside og laste det ned derfra, svarte jeg. "Jammen skal jeg ha med meg alle de sidene da?" Svarte det i andre enden. Ja sa jeg. "Jammen de blir så gærne når de får så mye papirer de må lese, og dette er på tysk, og det kan de ikke på trafikkstasjonen i Mandal." Jeg svarte, at så vidt jeg vet er tysk et "godkjent" språk innenfor EU, så det skulle nok kunne gå bra. Du som kunde skal ikke lastes for det. Da svarte mannen at "joda han var klar over det". Han fortalte videre at de i Mandal ikke godkjenner noen ting, og ihvertfall ikke ting som det er tysk dokumentasjon på. Men der nede på det glade sørland har de små stajsoner, slik at enkelte av de ansatte har delte stillinger. I denne saken gjelder det mannen som veksler mellom Mandal og Kr.sand trafikkstajson. For denne mannen treffes igjen på trafikkstasjonen i Kristiansand, når nevnte firma ofte drar dit for å få ting godkjent. Men der kan mannen plutselig tysk. Og da ordner alt seg med en gang. Hmmmmmmmm.......
Artig sak. Kanskje jeg skulle samle alle slike historier i bokform, når støvet har lagt seg?