Skrevet av Emne: Min tilhenger  (Lest 1602 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Funduro

  • 258 CID
  • *
  • Innlegg: 11
Min tilhenger
« på: Sø., 3,November,2013,20,39 »
Da det synes å være litt liten aktivitet på denne siden for tiden, så derfor akter jeg å gi et lite bidrag som sommerens ervervelse på tilhengerfronten.
Det hele begynte med at kona nektet mer campingliv med mitt eminente Holmslet telt, som nok er det beste teltet på markedet nå.
Særlig var det mangelen på do, dusj, komfyr, varmeanlegg, varmt og kaldt vann og grill som satte stopp for lysten av å delta ved bålet, mens man nøt en rødvin eller Hansa P.
Etter en tur i april, var det fullstendig stopp. Det ble ikke mer nytelse av norsk natur med henne ved min side. Aprilregn og lav tåke fikk jeg nyte på egenhånd, var omkvedet. Tenkte at det kunne være like greit på egenhånd, dere vet dette med å ta med fisk på fisketur. Det viste seg at kona tenkte det samme, så vedtaket gjaldt meg også.
Deretter begynte en frenetisk leting etter noe som kunne henge på slep etter min Jeep Commander. Kona stilte krav og det gjorde jeg. Måtte kunne slepe med meg vogn dit hvor kun traktor og Jeep fant veien. Vogna måtte også ha full komfortpakke for konas del.
Vanlig campingvogn ble avskrevet etter 5 sekunder. Hadde hatt en 6 meter Knaus, så jeg visste hva det innebar på dårlig vei.
Etter noe lesing på nettet, fant jeg navn som Coleman og Fleetwood. Det var vare som falt i smak. Fablet først om å ta inn en fra USA, men det viste seg at norske regler og ikke minst EU regler ikke var forenlig med billandet USA sine regler. De fleste av disse vognene hadde elektrisk brems, noe som ikke er mulig her, selv om disse er uhyre langt bedre enn påløsbremsesystem fra 20 tallet.
Noe studium på nettet fremkalt en bedrift som hadde importert slike vogner og tilsynelatende fortsatt gjorde det. Er rask telefon dit viste at de hadde sluttet med disse vognene, nettopp på grunn av bremsetrøblet. Vedkommende fortalte at Fleetwoodvognene var svært bra og at de hadde fått inn en Fleetwood E3. Denne skulle de beholde selv, men som sagt alt er til salgs hvis prisen er høy nok.
Kjøp ble avtalt på telefon og kona protesterte ikke da jeg opplyste om innebygd do.
Det ble en litt kronglete vei i begynnelsen. Selger opplyste at varmvannsbereder hadde frosset og at denne måtte jeg skaffe selv til egen kost. Resten var i orden.
Ved fremmøte i Drammen for å hente vogn, viste at både selger og jeg hadde blitt litt lurt. Siste eier hadde lagret vognen uten å tappe vannet. Uansett, selger utstyrte meg med de fleste delene som var hinsides redning. Fikk en kjapp gjennomgang av vognens finesser og reiste så hjem. Det viste seg raskt at flere ting var uten redning. Samtlige vannskjøter, kraner og vannpumpe var frosset i biter. Noe fikk jeg heldigvis fra selger, mens andre ting ble kjøpt i USA. Med frakt og moms blir selv billige deler kostbart og er de mange nok, svært kostbart.
Det ble mye skruing noen dager, før vognen kunne tas i bruk. Hengende bak Commaderen fungerte vognen greit, men litt vingling på ujevnt underlag kunne merkes.
Ellers var alt bare en drøm. Jepen trakk vognen til den nette sum av 1,2 l/mil i litt større fart enn det som er gjennomsnittet i Norge. Bakker og kraftige stigninger var kun barnemat, da gasspedalen virket bra.
Det tok 5 minutter å slå opp vognen, 10 minutter å få opp fortelt og grill. Den har to sovealkover, uttrekkbar stue, dusj og do, varmt og kaldt vann, 120 liter vanntank, 80 liter vann på framdekket, komfyr, kjøleskap og kjøleskap.
Med batteri på 190 Ah/t har jeg strøm for en uke uten at varmeapparatet går. Er det kaldt varer batteriet i 3 dager.
På en tur ned fra fjellet på Kvikne, forsvant imidlertid vognen ut i Norsk geografi og Falck måtte tilkalles. Heldigvis var jeg medlem, da jeg hadde parkert litt uveisomt, for å si det slik.
Kunne ikke med beste vilje skjønne hva som hadde skjedd, da jeg kjørte langt fra grøftekanten.
Kona skjønte heller ikke noe og da er det ingen i familien som skjønner noe som helst, så jeg tilskrev hendingen til mer okkulte hendinger.
Dagen etter ringte verkstedet. ”Æ det dårlig fjøring på vogna?”.  Tja, svarte jeg. Synes den er litt vinglete noen ganger.
”Ja, ska tru det, ja. Det er kun 3 centimeter fjøringsveg, som blir borte da Ola henger seg på vogna. Detta må vi sjekk meir”.”
En time senere ringte verkstedet opp igjen.
 ”Vogna kjem frå amerika sjø, å transportsekringa e ittje fjerna, sjø. Når vi fjerna`n så ble det fjøring gut, sjø. Detta va farli, sjø. Att non kunne sælje vogn uten fjøring ha vore umulig her i området, alle jakte her sjø. Vådeskudd kan skje, sjø”.
Det viste seg at importør, her også selger ikke ante at det var transportsikring på fjæringsveien. En telefon til selger hvor jeg ymtet noe om at vi kunne dele utgifter til reparasjon, falt ikke i god jord. Han hadde ikke kjent til transportsikringen, så da var det min skyld at vognen sklei ut i 30 km/t på vaskebrett. Da jeg ikke gidder å bråke om noen få tusener, så lot jeg nåde gå for rett.
Ellers har vogna fungert som en drøm og er utbygd med kano, påhengsmotor og el.aggregat. Camper nå over alt og har i hvertfall 20 døgn her. Siste opplevelse i år var et bjørneangrep på en elgkalv ved Kallsjøen i Sverige rett ved siden av vogna.
Trolig er denne vogna noe av det bedre å trekke etter en bil, selv om vekta fullastet er omkring 2 tonn.
Selv om vogna ble heller kostbar når alt er regnet med, kan jeg ikke tenke meg bedre vogn for mitt bruk. Kort sagt, en ekte offroadvogn.


Utlogget Winston

  • 304 CID
  • **
  • Innlegg: 79
  • Skitt la gå, sa kjerringa og dro i snora.
Sv: Min tilhenger
« Svar #1 på: Fr., 4,Juli,2014,13,26 »
Fin henger. Morro med sportspal :)
Espen
2000 Jeep GC WJ 3.1 TD