Her er det første brevet som ble sendt inn til høringen:
Direktoratet for naturforvaltning
Tungasletta 2
7485 Trondheim
Trondheim 12. oktober 2007.
ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:
1. Innledning
AMCAR (American Car Club of Norway) har med stor uro gått gjennom høringen og vil kommentere denne selv om vi ikke er høringsinnstans.
På vegne av flere miljøer, blant annet de som har offroadkjøring med bil som hobby, vil vi påstå at det er et faktum at konsekvensene av høringen, dersom DNs lovforslag blir vedtatt, vi være en betydelig reduksjon i muligheten for utøvelsen av denne formen for rekreasjon. Norge er, etter det AMCAR kjenner til, ett av de få, og enn ikke det eneste, land som i utgangspunktet har et generelt forbud mot all motorisert ferdsel i utmark. Samtidig er landet vårt i særstilling når det gjelder mengde land sett i forhold til innbyggertall.
2. Kort om hovedtrekkene i høringsforslaget
Store deler av høringsdokumentet er så tendensiøs og subjektiv, at AMCAR finner grunn til å advare mot å vedta lovendringsforslaget slik det nå står. Det vil imidlertid være en for omfattende oppgave å gå inn på de enkelte punktene i detalj. AMCAR vil således nøye seg med å vise til enkelte momenter av betydning, samt å gi en oversikt over noen generelle hovedprinsipper for motorisert ferdsel sett fra AMCARs side.
Utgangspunktet i høringen er, som nåværende lovverk, at all motorisert ferdsel i utmark skal være forbudt. Både argumentasjon og forskningsresultater som er lagt fram i høringen er presentert på en slik måte at all motorisert ferdsel kommer i et meget dårlig lys. Spørsmålsstillingene i de forskjellige ”forskningsundersøkelsene” har åpenbart vært vinklet på en måte som har gjort svar og utfall gitt. DN har fått de svarene det har ønsket. Et eksempel er den såkalte eksperimentelle studien fra Tromsø, som det er vist til på side 32 i høringsbrevet, hvor skiløpere har blitt eksponert for snøscooterkjøring (!), og deretter intervjuet. Konklusjonen var at snøscooteren gjorde at skiløperne følte seg forstyrret, og at snøscooteren forstyrret ”landskapsbildet og den estetiske opplevelsen.”
Det er vel knapt noen, inklusive våre mer enn 15.000 medlemmer, som ikke ønsker en viss avstand til snøscootere når man er på skitur. At snøscooterkjøring kan virke forstyrrende under en skitur, er det ikke nødvendig å bruke offentlige penger til å forske seg frem til. Men, turgåere kan det tas hensyn til uten å legge opp til et regelverk som vil medføre noe nær et totalforbud mot motorferdsel i utmark, slik som i DNs lovforslag. Forskningsprosjektet DN viser til, anvendte dessuten mest sannsynlig snøscooterferdsel i strid med forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag – kun for å få frem et selvsagt poeng.
Høringen ivaretar kun det som DN anser som samfunnsnyttig bruk av naturen, interessene til fotturrister og skiløpere. AMCAR mener helt klart at det må være plass til flere i vår vidstrakte natur. Dette er grupperinger som er av den oppfattning at rekreasjon også kan foregå ved hjelp av motorkjøretøy under kontrollerte former og forvaltet lokalt på en fornuftig måte. I tillegg har bruk av motorkjøretøy, enten det er i form av snøscootere eller firehjulstrekkere, en ikke ubetydelig nytteverdi for svært mange.
Når DN ser for seg en ny vekstnæring i form av eks. snøscooterkjøring etter drosjeprinsippet (og etter løyver gitt av kommunen, jfr. forslagets §14), må det være grunn til å spørre om DN har tilstrekkelig bakkekontakt. Vilkårene for å få tillatelse etter forslagets §16, kombinert med problemene med å gjennomføre dette rent praktisk, vil gjøre en investering i snøscooter for å drive drosjevirksomhet i den norske fjellheimen, til en risikosport god som noen.
DN antar i høringen at det økende antallet kjøretøyer som det vises til på side 5 i høringen er synonymt med økt bruk av disse kjøretøyene i utmarka. Spesielt pekes det på at antallet barmarkskjøretøy, såkalt ATV, har hatt en stor økning. Det en her må huske på er at mange, om ikke de fleste, ATV i de senere år har vært tillatt registrert og brukt, og brukes, på vanlig vei i Norge på lik linje med en motorsykkel. Det er ikke belegg for å si at alle disse kjøretøyene brukes i utmarka. I NIBR-rapport 2006-15 slås det fast på side 14 og 15 at det ikke foreligger data på omfanget av motorferdsel i utmark. I samme rapport slås det videre fast at for å analysere alle sider ved motorferdsel i utmark er det behov for korrekte data som viser omfanget, noe som ikke finnes.
Det brukes som et argument i høringen at lovverket må endres fordi 90 % av dispensasjonssøknadene etter det eksisterende lovverket innvilges (tall fra 2006). At 90 % av disse søknadene innvilges, er sannsynligvis et uttrykk for at både de lokale styringsorganer og lokalbefolkning er av den oppfatning at dette er ferdsel vi vil, må – og kan – ha. Sett med kommunepolitikere og folk flests øyne, er således dagens regelverk til å leve med. Om noe burde det liberaliseres, og ikke innskjerpes i betydelig grad.
At 90 % av dispensasjonssøknadene innvilges sier for det første ikke noe om antallet disposisjoner. Videre kan det være et uttrykk for at vilkårene for dispensasjon er så klare at det i stor grad kun er de som anser at de fyller disse vilkårene, som søker. Dagens regelverk, i første rekke i form av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, samt tilhørende forskrift, tar etter AMCARs oppfatning tilstrekkelig hensyn til de forskjellige grupper som ønsker ro og stillhet i naturen.
Å konkludere, slik DN gjør, med at prosentandelen innvilgede dispensasjons-søknader tyder på at kommunene i mindre grad håndhever regelverkets intensjoner, er det på ingen måte grunnlag for (i alle fall ikke slik disse tallene er presentert fra DNs side). Det er 431 kommuner i landet, og disses behov og lokale forhold er så mangeartet at det er utopisk å tro at sentrale byråkrater, og en sentralisert lovgivning, kan ta de tilstrekkelige hensyn. Kommunene, og fylkeskommunene, forstår selv best hvordan de skal ta vare på eget areal til beste for egne innbyggere, og samtidig legge til rette for turisme og friluftsliv innenfor akseptable rammer. DNs argumentasjon og konklusjoner tyder på en svak innsikt i de temaene som tas opp i høringsbrevet.
Motorisert ferdsel, fornuftig regulert på lokalt plan, må sidestilles annen ferdsel i utmark, hva enten du går til fots, går på ski, er på hesteryggen eller sykler på en off-roadsykkel. Motorferdsel på ubrøytet vei eller islagt vann må likestilles med motorferdsel på bar vei eller vann på sommeren.
Næringslivsinteressene er svært dårlig ivaretatt i høringen, idet forslaget vil legge død en rekke former for næringsvirksomhet i Distrikts-Norge. Dette vil videre gå utover arbeidsplasser i distriktene (selvsagt med unntak av de få som skulle være vågale nok til å gi seg i kast med drosjekjøring med snøscooter). Vi tenker her spesielt på konsekvenser for blant annet hyttebygging, detaljhandel, og annen næringsvirksomhet i lokalsamfunnet. Eks. vil en betydelig reduksjon i virksomheten på den lukkede, nasjonale, off-roadbanen som ligger på Rena, medføre en tilsvarende betydelig reduksjon i inntektene til det lokale næringslivet, og sette arbeidsplasser i fare.
I NIBR-rapport 2006:15, som det er henvist til på side 17 i høringsbrevet, vises det til at bruk av motorkjøretøy i fritiden er noe mange trives med, og at tilrettelegging av slik aktivitet gir betydelige positive effekter i mange land, herunder Canada, USA, Sverige Finland og på Svalbard. For egen del vil AMCAR vise til den aktiviteten som foregår på Island, og også her i Norge. Etter AMCARs oppfatning er det fullt ut mulig å tilfredsstille ønskene og behovene til flere grupper enn utelukkende de som populært sagt søker stillhet og ro. Norge har plass, topografi og forutsetninger til å tillate begrenset, fornuftig, bruk at motoriserte kjøretøy i naturen, uten at dette kommer i konflikt med ønsket om uforstyrrede fot- og skiturer.
3. Hva AMCAR vil
AMCAR har følgende hovedpunkter som vi mener må anses som et folkekrav i mange av de kommuner som vil bli negativt berørt av lovforslaget dersom det vedtas i sin nåværende form.
- Vi sier ja til motorisert rekreasjon eller fritidskjøring i utmark underlagt fornuftige lokale reguleringer.
- Vi sier ja til kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre på dette området. Kommunene er de som har best lokal kunnskap om områder som kan brukes på en fornuftig måte til motorisert rekreasjon og ferdsel i utmark. Videre er det kun kommunene som har oversikt over lokal næringsvirksomhet, og de kan derfor ivareta disse interessene på en bedre måte. Noe annet enn lokal styring og kontroll av dette oppfattes blant lokalbefolkningen som et overgrep fra sentrale myndigheters side. Sentral overstyring av lokal bruk skjærer alle over én kam, og tar ikke lokale hensyn.
- Vi sier ja til motorisert ferdsel på innmark innenfor de rammer friluftsloven i dag setter.
- Vi sier ja til motorisert ferdsel på islagt vann. Samme islagte vann kan på sommerhalvåret brukes til ferdsel med motorbåt hvis vannet er større enn 2 km².
Det er anslått at de kjøretøyer vi her snakker om slipper ut 16000 tonn CO2 pr. år, mens til sammenligning er det oppgitt at fritidsbåter totalt slipper ut 32000 tonn pr. time! Dette setter forurensningsgraden i et perspektiv, og viser at de negative miljømessige konsekvensene av motorferdsel i utmark er innenfor det akseptable.
- Vi sier ja til ferdsel på snødekt vei/ubrøytet vei og kommunalt regulerte løyper. At det ikke skal være lov å kjøre på en vei som ikke er brøytet på vinteren er noe som strider med vanlig folks oppfatning av hva som er fornuftig. Angående DN sitt forslag om leiekjøring for hyttefolk, og troen på at dette skal bli en næring i utkantene, er dette et forslag som ikke er praktisk gjennomførbart. Det er mange hytteeiere som har behov for å benytte snøscooter om vinteren, og bråket fra snøscooterne forsvinner ikke selv om føreren er en ”drosjekusk” og ikke hytteeieren selv.
-----
AMCAR er av den oppfatning at dette høringsdokumentet ikke er faglig godt nok utarbeidet for å danne grunnlag for en fornuftig politisk avgjørelse når det gjelder motorferdsel i utmark og vassdrag. I dagspresse har flere stortingspolitikere gått ut og hevdet at høringsforslaget både strider mot folkets vilje, og at det representerer maktmisbruk fra det sentrale byråkratiets side.
DN viser på side 13 i høringsbrevet til at Prosjekt Motorferdsel og Samfunn (MoSa) fikk som mandat å sørge for ”å etablere et best mulig faglig grunnlag med råd og anbefalinger om hvordan motorferdsel i utmark (…) kan behandles i fremtiden…”. Da må man som et minimum forvente at prosjektet legger korrekt faktum til grunn, og at alle relevante synspunkter kommer frem – og ikke bare de som kan benyttes som argumenter for et mer restriktivt regelverk. Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok, vil man nødvendigvis heller ikke ende opp med et fornuftig og godt regelverk. På dette punktet svikter DNs forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag.
Med vennlig hilsen for
