Nok en gang, tenkte jeg da jeg kom kl 18.30, og så kun Bernt sitte muttens aleine ved 3 sammensatte bord, med to kanner kaffe på.
Okey...da ble vi to, tenkte jeg.Men etter en stund kom Rudi, Gunnar og Liv. Det ble Raspeballer på Rudi og meg, og soft is på alle.
Det ble tyt og mas, og latter, og da vi sto utenfor for å få frisk luft(noen av oss) kommer suddently en sort Wrangler med "ddo peu" skrift i frontruten, og vi ble stående nesten en time å snakke med Jostein. Sender samtidig lykkeønskninger med den lille nye gutten deres, Kate og Jostein.
Men nå er det på tide at det kommer flere(også nye) på torsdagene så vi får fylt opp plassene rundt langbordet...